Hva er spiritualitet for meg?

Når jeg snakker om spiritualitet og tarot merker jeg at mange har denne «åh herregud nå har hun blitt helt Lilly Bendris» holdningen. Lite vet de at man trenger ikke være et medium for å kalle seg spirituell, eller for å trekke orakelkort eller legge tarotkort! 🤗

Jeg vil si jeg har ei veldig jordnær tilnærming til det spirituelle. Jepp, det går faktisk an. For meg handler det om å forme meg et godt liv. Bli flinkere til å lytte til intuisjonen. Vokse som menneske ved å tilnærme meg livet med takknemlighet, mine medmennesker med nestekjærlighet. Ha rutiner, lage meg ritualer med røkelse, eteriske oljer, krystaller jeg velger ut fra intensjon — som balanserer meg og gir meg indre ro og fred. Lære meg å sette meg i stillhet, lytte innover uten ytre støy eller påvirkning. Jeg syns ikke det passer inn i båsen «nå er hun i en spirituell psykose», og skulle det mot formodning passe inn der — så forblir jeg der til tross. Her trives jeg nemlig! 🤭

Kortene jeg legger bruker jeg ikke for å forutsi framtiden. Tror dere JEG hadde hatt nerver til det? Nope 😂 Det handler om å kunne få et perspektiv på noe jeg står i, eller noe jeg lurer på, som jeg kanskje ikke ville fått uten kortene. La intuisjonen snakke til meg, ikke bare hjertet og hjernen med sine rasjonelle og urasjonelle tanker.

Man trenger ikke være et medium, snakke med de døde, kanalisere beskjeder fra universet, jobbe med engler eller se tidligere liv. Det går an å ha ei jordnær tilnærming til noe som er litt svevende 🥰

Jeg kommer til å skrive mer om min spirituelle oppvåkning, og spirituelle teamer etterhvert.